Videre til fylkesmønstringen

Fremhevet

Lørdag 15. februar var det klart for UKM på Meieriet på Leknes med flere artistiske og kulturelle innspill fra deltakerne. Blant deltakerne hadde vi bandet Grønne Bananer som består av Martine Larsen (15), Aurora Romuld (15) og Julian Rossi (16). De var et av bandene som kom videre til UKMs fylkesmønstringen i Rognan.

-Vi valgte å fremføre «My Generation» av The Who, bare på vår egen måte, og vi vil si at det gikk fint med tanke på at vi kom videre, sier Martine Larsen.

The Who er et engelsk band som ble opprettet i London på 60-tallet. De har flere singler der My Generation er blant den mest kjente.

-Det var veldig gøy å fremføre sangen, men jeg endte opp med å banne de gangene jeg gjorde feil. Det skal jeg prøve å ikke gjøre på fylkesmønstringen, sier Aurora Romuld.

Fylkesmønstringen i Nordland som i år er i Rognan fra 24. til 26. april er neste steg til å bli med på UKM festivalen senere i sommer. De som kommer videre har da allerede deltatt på den lokale mønstringen og fylkesmønstringen i deres fylke.

Vi skal prøve vårt beste, men å komme seg videre fra fylkesmønstringen er ekstremt vanskelig. Det krever mye så jeg tviler på at vi blir å klare det, forteller Julian Rossi.

Rossi har deltatt på UKM flere ganger før, og nå er han med Larsen og Romuld som deltar for første gang i år.

Jeg gruer meg egentlig ikke til å fremføre på Rognan, da jeg generelt sett ikke gruer meg så mye før jeg går på scenen, forklarer Romuld smilende.

En av de andre deltakerne som kom videre i år er Aysha (14). Hun er en av de yngste deltakerne og i år valgte hun å fremføre en selv-koreografert dans.

-Jeg er glad for at jeg kom videre denne gangen, men det kommer til å bli vanskeligere neste gang på grunn av flere folk som holder på med dans.

Aysha har selv lagd en egen dans til sangen «Dancing on My Own» fra artisten Calum Scott, der hun bokstavelig talt danser for seg selv.

-Før forestillingen skulle begynne ble jeg litt stresset fordi jeg ville lage enda en del til dansen, men det var ikke mye tid igjen å gjøre det på, men jeg gjorde det, sier Aysha.

Grønne Bananer og Aysha var ikke de eneste som kom videre, i tillegg til dem kom fem andre deltakere videre, disse er; SupaDopaFly, Bjørn-Ove Lamark, Ulrikke Sofie Skulbru, Tuva Krogstad og sist men ikke minst hardcore punk-rock bandet !Slog¡.

Fremhevet

Rumpeldunk på Qltura

Torsdag 7 november var det 20 år siden den første Harry Potter boka kom ut på norsk. Qltura fikk besøk av to medlemmer av det norske Rumpeldunklandslaget som lærte ungdommene å spille det mest kjente Harry potter-spillet. 

Qlturas egne rumpeldunkere fikk prøve seg i kamp. Foto: Skjermdump

Det finnes omtrent 250 medlemslag i verden og det er seks offisielle lag i Norge.                                                                                                                                                       
– Spillet er en fantastisk måte å skaffe seg venner på, og alle kan spille en rolle i spillet så du trenger ikke å være atletisk for å være med, sier Petter Elstad.

Rumpeldunk eller Quiddich som det heter på engelsk er basert på den irske idretten hurling og er den mest populære sporten i Harry Potterverdenen. Spillerne i rumpeldunk spiller med hver sin sopelime mellom beina mens spillet foregår. Spillet spilles med to konkurrerende lag som spiller mot hverandre.  Det er syv spillere på hvert lag, en keeper to knakkere, tre jagere og en speider.  
– Knakkerne prøver å få motspillerne av sopelimen, mens jagerne prøver å score mål. Speideren skal fange gullsnoppen, en tennisball i en sokk som blir styrt av en egen spiller med rollen som gullsnopp.

Det er til sammen fire baller som blir brukt, sluffen (som regel en volleyball) som brukes til å score mål. To klabber som blir brukt til å skyte folk av sopelimen, og gullsnoppen. 

Petter Elstad var imponert over innsatsviljen til ungdommene på Qltura.
– Til å være første gang var de gode. Det skal hvertfall ikke stå på innsatsen de la ned.  

Se video fra Rumpeldunkkampen som Qlturas ungdommer deltok i Storsalen på Meieriet.

– Kult og viktig med ungdom i alle ledd

Honningbarna synes det er veldig gøy at det er ungdommen som er med på å arrangere Qfestivalen.

Det er veldig gøy at dere gjør dette her på Leknes og de synes plassen er nydelig.
– Det er mye finere her enn på Sørlandet.

BACKSTAGE: Honningbarna spiser honningmelon og mye annet godt backstage. FOTO: Bjørn Ove Klefstad Lamark

Honningbarna valgte musikkstilen sin fordi den var gøyest.
– Vi traff hverandre på musikklinja og vi startet et band, og vi har spilt sammen helt siden. Alt annet ble helt uviktig når man kunne henge med gutta og spille musikk.

CELLO: Vokalist Edvard Valberg spiller cello mens han synger. Honningbarna er kjent for å ha ett forrykende liveshow. Foto: Bjørn Ove Klefstad Lamark

«Øyane er mosaikk», «Sant», og «Pyongyang Freedom Fighter», var tre av sangene Honningbarna spilte på Qfestivalen.

-Vi synger om noe de andre ikke synger om. Vi synger om hvordan det er å være et menneske i vår tid for det kan være vanskelig, det kan være gøy og det kan være kaotisk.

– Føler meg hjemme her

Steffi Jo Buie spilte for første gang Qfestivalen med egne låter.

THEVOICE: Steffi Jo Buie er mest kjent fra The Voice men nå vil hun nå ut til publikum med egne låter. Foto: Bjørn Ove Klefstad Lamark.


Steffi Jo Buie fremførte egne låter med eget band under Qfestivalen på Leknes.
– Jeg har sunget siden jeg var liten, men jeg hører generelt lite på musikk. Jeg føler meg hjemme på Leknes siden jeg er herfra.

For ett år siden flytte Steffi fra Bodø til hjembyen. Hun skriver om sterke følelser som angst og kjærlighet.
– Også opplevelser, de som er rundt meg, og om livet mitt generelt. Jeg skriver det som kommer ut av meg naturlig, men jeg vet ikke helt om folk kommer til å like det.

– Jævla profesjonelt

«Lil Snus» mener at Qfestivalen ga mersmak.

SNUS: Lil Snus(Bryan Essim) er populær på Leknes. Foto: Bjørn Ove Lefstad Lamark.

Bryan Essim(Lil Snus) var imponert av at Qfestivalen var arrangert av ungdom.
– Arrangementet er sykt bra og jævla profesjonelt til å være arrangert av ungdom. Leknes er en fin by med fine folk.

Essim forteller at det var artistnavnet som fikk han til å velge rap som musikksjanger. – Grunnen til at jeg valgte det navnet er at jeg ikke liker folk som alltid skal spørre om snus, men som aldri gir tilbake.